[...] Translators just didn't get recognition, they didn't expect to make much of a living, just get by. Very few people were actually trained as translators, but most had a solid college education and a solid knowledge of languages, at least their own language. I had a friend who fell exactly into that category and my circle of friends expanded to include other translators. I found them to be much more interesting as people, and discovered that we often had similar life experiences. I never had trouble making friends, but I always felt "different" and I'm sure they felt it too. When my friend retired, she recommended me as her replacement. I now entered the realm of Reinsurance, of which I knew nothing. I was also the only translator there, and didn't have much to fall back on. However, it was another notch up....
On my new job, I started looking through the files, asking questions and got the company to enroll me in Insurance courses. The College of Insurance was across the street, and I consulted fire codes, insurance policies and fire extinguisher catalogs in their library. I was learning what I had never had the luxury of being able to do before: research. The first time I had to translate a proposal for purposes of insurance of a nuclear plant, I got a call from the head man in that department, congratulating me on the job I had done. "Compares favorably with what we are used to," he said. What an upper! What happened was that I consulted a document in the files similar to the one I was tackling for guidance, but when I saw that my predecessor had used the word "nucleus" instead of "core", I realized that the files were useless to me. I went across the street to the library and looked up "nuclear plants." I immediately found all the terminology I needed.
It takes a great deal more than that to be a good translator these days, of course. [...] | [...] Verdien av oversetternes arbeid ble ikke anerkjent i samfunnet. De forventet ikke å tjene mye penger, de ville bare tjene til livets opphold. Svært få av dem ble faktisk utdannet som oversettere, men de fleste hadde en solid universitetsutdanning og inngående språkkunnskaper (eller i det minste sitt eget språk). Jeg hadde en venn som helt klart falt innenfor denne kategorien og gjennom ham utvidet vennekretsen min seg til å omfatte andre oversettere. Jeg fant dem å være veldig interessante mennesker, og jeg innså at vi ofte hadde lignende opplevelser i livet. Selv om jeg aldri hadde problemer med å få venner, følte jeg meg alltid «annerledes», og det er jeg sikker på at de også gjorde. Da vennen min ble pensjonist, anbefalte han meg i hans sted. Nå gikk jeg inn i gjenforsikringsområdet, som jeg ikke visste noe om fra før. Dessuten var jeg den eneste oversetteren der, og jeg hadde ikke mye støtte. Men dette var nok et skritt fremover... Når det gjelder min nye jobb, begynte jeg å gå gjennom filer og stille spørsmål, og klarte å overbevise selskapet om å melde meg på et forsikringskurs. Forsikringsskolen lå i samme gate og jeg brukte brannkoder, forsikringer og brannkataloger på biblioteket der. Jeg lærte noe jeg aldri hadde vært i stand til før: forskning. Første gang jeg skulle oversette et forslag om forsikring av et atomkraftverk, ringte avdelingslederen meg og gratulerte meg med arbeidet. "Sammenlignet med vår vanlige rutine, er det ganske bra," fortalte han meg. "Hvor gledelig!" Det som skjedde var at jeg brukte et lignende dokument i filene for veiledning, men da jeg så at oversetteren før meg brukte ordet "core (fruktkjerne)" i stedet for "nucleus (atomkjerne)" innså jeg at disse filene ikke var til nytte for meg. Deretter gikk jeg til biblioteket og så på filen "Atomkraftverk". Jeg fant umiddelbart alle vilkårene jeg trengte. Det krever mye mer enn det for å bli en god oversetter i disse dager. [...] |