Vi bor i en liten leilighet i et fleretasjes bygningskompleks som gir ly til et flertall middelklassefamilier. Men medlemmene av familien Felis Domestica som har fattet interesse for vårt kompleks, overgår muligens medlemmene av Homo Sapiens. Disse firbeinte med uhåndterlige klør, som kan skryte av sine ville fettere løver, tigre, gauper og ozeloter, frykter nemlig ingen i vår nærhet. Den stigende populasjonen av kattedyr med ni liv plager alle, men gir mang en latter.
Kattene i gaten vår har sin egen strenge avgrensning av territorium. Musefangerne i førsteetasjen, andreetasjen og tredjeetasjen holder seg til sine etasjer, med unntak av sultfremkalte plyndringstokt i kjøkkenene over stridsgrensa. Terrassen er reservert de yngste og av og til brukt brukt av aristokratene fra tidligere Siam for slikking og solbading. Noen av hannkattene finner koselige hjørner for malende søvn der det ikke er plass til å svinge en katt, som vaktmannsbua, der de kanskje har funnet en sovende stakkar. Gud har velsignet disse kattene med to stemmebånd, én for maling og en annen for mjauing, og noen kattelignende sopraner i vårt omegn holder alle beboerne våkne med sine nattlige orkestre ved spesielle anledninger.
Noen av beboerne som ønsker å være renslig som en katt blir irriterte når disse kattene roter til tingene deres. Haukene blant beboerne mener at kattene bør drives ut med en nihalet pisk. Men duene er usikre på hvilken vei pendelen svinger. Vel, vi vet ikke hvem som vil bli valgt til å lokke på kattedyret!