Who cast that first fateful tomato that started the La Tomatina revolution? The reality is no one knows. Maybe it was an anti-Franco rebellion, or a carnival that got out of hand. According to the most popular version of the story, during the 1945 festival of Los Gigantes (a giant paper mâché puppet parade), locals were looking to stage a brawl to get some attention. They happened upon a vegetable cart nearby and started hurling ripe tomatoes. Innocent onlookers got involved until the scene escalated into a massive melee of flying fruit. The instigators had to repay the tomato vendors, but that didn't stop the recurrence of more tomato fights—and the birth of a new tradition.
Fearful of an unruly escalation, authorities enacted, relaxed, and then reinstated a series of bans in the 1950s. In 1951, locals who defied the law were imprisoned until public outcry called for their release. The most famous effrontery to the tomato bans happened in 1957 when proponents held a mock tomato funeral complete with a coffin and procession. After 1957, the local government decided to roll with the punches, set a few rules in place, and embraced the wacky tradition.
Though the tomatoes take center stage, a week of festivities lead up to the final showdown. It's a celebration of Buñol's patron saints, the Virgin Mary and St. Louis Bertrand, with street parades, music, and fireworks in joyous Spanish fashion. To build up your strength for the impending brawl, an epic paella is served on the eve of the battle, showcasing an iconic Valencian dish of rice, seafood, saffron, and olive oil.
Today, this unfettered festival has some measure of order. Organizers have gone so far as to cultivate a special variety of unpalatable tomatoes just for the annual event. Festivities kick off around 10 a.m. when participants race to grab a ham fixed atop a greasy pole. Onlookers hose the scramblers with water while singing and dancing in the streets. When the church bell strikes noon, trucks packed with tomatoes roll into town, while chants of "To-ma-te, to-ma-te!" reach a crescendo.
Then, with the firing of a water cannon, the main event begins. That's the green light for crushing and launching tomatoes in all-out attacks against fellow participants. Long distance tomato lobbers, point-blank assassins, and medium range hook shots. Whatever your technique, by the time it's over, you will look (and feel) quite different. Nearly an hour later, tomato-soaked bombers are left to play in a sea of squishy street salsa with little left resembling a tomato to be found. A second cannon shot signals the end of the battle. | Hvem kastet den første skjebnesvangre tomat som startet «La Tomatina»-revolusjonen? Sannheten er at ingen vet. Kanskje var det en motstander av Franco, eller et karneval som kom ut kontroll. Ifølge den mest populære versjonen av historien var det lokalbefolkningen som ønsket å iscenesette en krangel for å få litt oppmerksomhet under 1945-utgaven av «Los Gigantes»-festivalen (en parade med gigantiske dukker i pappmasjé). De kom over en vogn med grønnsaker i nærheten, og begynte å slenge modne tomater rundt seg. Uskyldige tilskuere lot seg rive med frem til scenen eskalerte til et massivt oppstyr med flygende frukt. Initiativtakerne måtte erstatte selgernes tomater, men dette stoppet ikke nye tomatkamper – og en ny tradisjon var født. Myndighetene, som var redde for en uregjerlig eskalering, vedtok, trakk tilbake, og gjeninnførte deretter en rekke forbud i 1950-årene. I 1951 ble lokalbefolkningen som trosset loven fengslet. Offentlig ramaskrik sørget etterhvert for at de ble løslatt igjen. Den mest kjente frekke handlingen mot tomatforbudene skjedde i 1957 da talsmenn gjennomførte en begravelse av en tomat, komplett med kiste og prosesjon. Etter 1957 bestemte de lokale myndighetene seg for å vende det andre kinnet til, fastsatte noen regler, og omfavnet den sprø tradisjonen. Selv om tomatene står i sentrum, fører en uke med festligheter frem til det endelige oppgjøret. Det er en feiring av Buñol sine skytshelgener, Jomfru Maria og St. Louis Bertrand, med gateparader, musikk og fyrverkeri på frydefullt spansk vis. En episk paella serveres samme kveld for å bygge opp styrke til den forestående kampen. Det er en ikonisk rett fra Valencia med ris, sjømat, safran og olivenolje. I dag har denne hemningsløse festivalen en viss grad av orden. Arrangørene har gått så langt som å dyrke en spesiell variant av usmakelige tomater, spesielt for denne årlige hendelsen. Festen starter rundt kl. 10, når deltakerne kjemper om å hente ned en skinke som er festet til toppen av en stang innsmurt med fett. Tilskuerne spyler de desperate klatrerne med vann mens de synger og danser i gatene. Når kirkeklokken slår tolv ruller lastebiler fulle av tomater inn i byen. Samtidig runger ropene «To-ma-te, to-ma-te!» til et crescendo. Deretter begynner hovedturneringen, i det en vannkanon avfyres. Det er startsignalet til å knuse tomater, og kaste de på andre deltakere. Langdistansekast, snikende kast på kloss hold, og raske kast på middels avstand. Samme hvilken teknikk du bruker, du vil se ut (og føle deg) helt annerledes når alt er over. Nesten en time senere er gjennomvåte tomatbombere de eneste som er igjen for å leke i et hav av klissete gateketchup med lite å finne som minner om tomater. Et nytt kanonskudd markerer at kampen er slutt. |